Daglig kontroll av lift: komplett sjekkliste før bruk

En lift kan ha vært i perfekt stand i går og likevel ha fått en skade, lekkasje eller sikkerhetsfeil siden sist den ble brukt. Derfor bør personløfteren kontrolleres før den tas i bruk.

Arbeidstilsynet anbefaler at det gjennomføres en funksjonstest hver gang en lift skal brukes, slik at man kontrollerer at sikkerhetssystemene fungerer. Arbeidsgiver har samtidig ansvar for at liften kontrolleres og vedlikeholdes, og at dette dokumenteres.

I denne guiden får du en praktisk sjekkliste for daglig kontroll av lift, hva som bør kontrolleres før bruk, hva du skal gjøre dersom du finner feil, og hvordan førbrukskontrollen skiller seg fra den årlige sakkyndige kontrollen.

Viktig: Sjekklisten nedenfor er generell. Produsentens bruksanvisning for den aktuelle liften skal alltid følges og kan inneholde flere eller andre kontrollpunkter.

Kort oppsummert

Før en personløfter tas i bruk bør operatøren gjennomføre en visuell kontroll og funksjonstest. Kontroller blant annet arbeidsplattform og rekkverk, dekk og hjul, hydraulikk, konstruksjon, nødsenking, nødstopp, styring, bremser, alarmer og andre sikkerhetssystemer.

Arbeidsområdet må også vurderes. Underlaget, helling, hindringer, trafikk, kraftlinjer, vind og andre forhold kan gjøre en teknisk feilfri lift utrygg å bruke.

Oppdages en feil som har betydning for sikkerheten, skal liften tas ut av bruk og ikke brukes igjen før feilen er rettet.

I tillegg skal lifter ha sakkyndig kontroll minst én gang i året.

Hva er daglig kontroll av lift?

Daglig kontroll av lift blir også omtalt som førbrukskontroll, før-start-kontroll eller kontroll før bruk.

Formålet er enkelt: å oppdage synlige skader, tekniske feil eller mangler før noen løfter arbeidsplattformen opp fra bakken.

Kontrollen må ikke forveksles med service eller sakkyndig kontroll. Førbrukskontrollen er den løpende kontrollen som skjer ute der liften brukes, mens sakkyndig kontroll er en mer omfattende kontroll utført av sakkyndig virksomhet.

Les mer om forskjellen i guiden vår om intern kontroll og sakkyndig kontroll.

En god kontroll består normalt av tre deler:

1. kontroll av dokumentasjon og status
2. visuell inspeksjon av liften
3. funksjonstest og vurdering av arbeidsområdet

Hva som konkret skal kontrolleres, må tilpasses liftens type, modell og produsentens bruksanvisning.

Må lift kontrolleres hver dag?

Det er viktig å formulere dette korrekt.

Det står ikke i norsk forskrift at samtlige lifter skal gjennomgå én bestemt standardisert sjekkliste med et fast antall punkter hver morgen.

Arbeidstilsynet sier derimot at du bør gjøre en funksjonstest hver gang du skal bruke lift for å kontrollere at sikkerhetssystemene fungerer som de skal.

For lifter som brukes hver arbeidsdag eller hvert skift vil dette i praksis normalt bety en kontroll før dagens eller skiftets bruk.

Produsentens bruksanvisning er avgjørende. Der finnes informasjon om hvordan den aktuelle modellen skal kontrolleres, hvilke sikkerhetssystemer som skal testes og hvilke vedlikeholdsintervaller som gjelder.

Internasjonal bransjeveiledning fra IPAF (International Powered Access Federation) anbefaler tilsvarende at mobile personløftere kontrolleres før bruk eller ved starten av skiftet, alltid i samsvar med produsentens instruksjoner.

Sjekkliste for daglig kontroll av lift

Følgende sjekkliste gir et godt generelt utgangspunkt for sakselift, bomlift og andre vanlige personløftere.

Listen må tilpasses produsentens bruksanvisning og den konkrete liften.

1. Bruksanvisning

Kontroller at bruksanvisningen for den aktuelle liften er tilgjengelig.

Operatøren skal kunne finne informasjon om blant annet:

• sikker bruk
• betjening
• kontroll
• nødprosedyrer
• vedlikehold
• begrensninger for vind, helling og belastning

Arbeidstilsynet opplyser at lifter og tilleggsutstyr skal ha norsk bruksanvisning fra produsenten.

Med QR-kode på personløfteren kan bruksanvisning og annen dokumentasjon ligge tilgjengelig direkte på mobilen ved maskinen.

2. Status for sakkyndig kontroll

Sjekk at liften har gyldig sakkyndig kontroll.

Lifter skal ha sakkyndig kontroll minst én gang i året. Dersom kontrollen er forfalt, skal liften ikke settes i drift uten at forholdet er avklart og nødvendig kontroll gjennomført.

Rapporten bør være enkelt tilgjengelig for dem som skal bruke liften.

3. Skilt, merking og advarsler

Kontroller at nødvendige skilt og merking er lesbare og på plass.

Dette kan blant annet omfatte:

• maksimal tillatt belastning
• antall personer
• vindbegrensninger
• faresymboler
• betjeningsmerking
• nødprosedyrer
• produsent- og maskininformasjon

Uleselige eller manglende sikkerhetsmerker bør registreres og vurderes før bruk.

4. Generell tilstand og synlige skader

Gå rundt hele liften før oppstart.

Se etter:

• bulker
• sprekker
• deformasjoner
• korrosjon
• skader etter påkjørsel
• løse komponenter
• manglende bolter eller festemidler
• andre tegn på at maskinen kan ha blitt skadet siden forrige bruk

Vær spesielt oppmerksom på bærende konstruksjoner og områder som utsettes for belastning.

5. Arbeidsplattform og kurv

Kontroller plattformen eller kurven nøye.

Se etter skade på:

• gulv
• innfestinger
• sveiser
• konstruksjon
• åpninger
• øvrige bærende deler

Plattformen skal være ryddig. Løse gjenstander, olje, is eller annet som kan føre til snuble- eller sklifare må fjernes.

6. Rekkverk, port og inngang

Kontroller at rekkverk, porter og låsemekanismer er hele og fungerer.

Porten skal kunne lukkes korrekt og ikke ha skader som reduserer beskyttelsen mot fall.

Ikke bruk rekkverket som arbeidsplattform eller stå på rekkverket for å oppnå større arbeidshøyde.

7. Forankringspunkter og fallsikring

Hvis liften har forankringspunkt for fallsikringsutstyr, kontroller at punktet er uten synlige skader.

Arbeidstilsynet anbefaler at forankringspunkt brukes dersom liften er utstyrt med dette, i samsvar med produsentens bruksanvisning.

Hvilket fallsikringsutstyr som skal brukes avhenger av lift, arbeidsoppgave og produsentens anvisninger.

8. Dekk og hjul

Kontroller alle hjul og dekk.

Se etter:

• skader
• kutt
• sprekker
• unormal slitasje
• løse hjulmuttere
• skadde felger
• fremmedlegemer
• feil dekktrykk dersom modellen bruker luftfylte dekk

Skade på hjul eller dekk kan påvirke liftens stabilitet.

9. Understell og chassis

Kontroller chassis og understell for:

• skader
• løse deler
• deformasjon
• rust eller korrosjon
• tegn på påkjørsel
• komponenter som henger løst

Se spesielt etter forhold som kan påvirke stabilitet eller styring.

10. Støttebein og stabilisatorer

På lifter med støttebein eller stabilisatorer skal disse inspiseres før bruk.

Kontroller:

• støttebein
• innfestinger
• sylindere
• låsemekanismer
• støtteplater
• eventuelle sensorer

Kontroller også at underlaget tåler belastningen.

11. Bom, saks eller mast

Kontroller løftekonstruksjonen.

På bomlift kan dette være bomseksjoner, ledd, bolter og innfestinger.

På sakselift bør blant annet saksearmer, festepunkter og konstruksjon kontrolleres.

På vertikallifter bør mast og tilhørende komponenter kontrolleres.

Se etter sprekker, deformasjon, unormal slitasje eller andre synlige skader.

12. Hydraulikkslanger og koblinger

Kontroller hydraulikksystemet visuelt.

Se etter:

• lekkasje
• skadde slanger
• sprekker
• slitasje
• løse koblinger
• olje rundt sylindere eller komponenter

Hydraulikklekkasje kan være både et teknisk problem og et tegn på svikt i en kritisk funksjon.

13. Hydraulikksylindere

Kontroller sylindere for skade og lekkasje.

Se spesielt etter olje rundt pakninger og stempelstenger.

Unormal bevegelse, siging eller lekkasje skal undersøkes før liften brukes videre.

14. Batteri og elektriske komponenter

På elektriske lifter kontrolleres batteri og synlige elektriske komponenter.

Se etter:

• skadde kabler
• løse forbindelser
• korrosjon
• skadde kontakter
• tegn på overoppheting
• unormal lukt

Kontroller også at batteriet har tilstrekkelig kapasitet for arbeidsoppgaven.

15. Drivstoff, olje og øvrige væsker

På maskiner med forbrenningsmotor kontrolleres relevante væskenivåer i samsvar med produsentens anvisning.

Se også etter lekkasje av:

• drivstoff
• olje
• kjølevæske
• hydraulikkolje

Lekkasje bør aldri bare tørkes bort uten at årsaken vurderes.

Funksjonstest av liften

Når den visuelle kontrollen er gjennomført, bør sikkerhets- og betjeningsfunksjonene testes i samsvar med bruksanvisningen.

Funksjonstesten bør gjennomføres på et egnet område før arbeid i høyden starter.

16. Betjeningsorganer fra bakken

Test relevante funksjoner fra bakkekontrollen.

Kontroller at bevegelser starter og stopper som forventet og at brytere og kontrollorganer reagerer korrekt.

Den som arbeider med liften bør også vite hvordan bakkekontrollen brukes dersom operatøren i plattformen trenger hjelp.

17. Betjeningsorganer i plattformen

Test kontrollpanelet i arbeidsplattformen.

Kontroller:

• løft
• senk
• kjøring
• styring
• bomfunksjoner
• rotasjon
• utskyv

Funksjonene skal reagere normalt, uten uventede bevegelser eller unormal forsinkelse.

18. Nødstopp

Test nødstoppene etter produsentens prosedyre.

Kontroller nødstopp både fra plattformen og bakken der dette finnes.

En nødstopp som ikke fungerer som forutsatt er en sikkerhetskritisk feil.

19. Nødsenking

Kontroller at systemet for nødsenking fungerer og at relevante personer vet hvordan det brukes.

Nødsenking kan være avgjørende dersom:

• operatøren blir syk eller skadet
• hovedsystemet svikter
• strøm eller motor faller ut
• en annen nødsituasjon oppstår

Arbeidsplassen bør ha tenkt gjennom hvordan evakuering eller redning skal gjennomføres før arbeidet starter.

20. Bremser

Test bremsene i samsvar med produsentens instruksjoner.

Liften skal stoppe kontrollert og forutsigbart.

Unormal bremselengde, manglende bremseeffekt eller andre feil på bremsesystemet skal behandles som en sikkerhetskritisk feil.

21. Styring og kjøring

Test styring og kjøring på et sikkert område.

Kontroller at:

• liften styrer riktig
• den reagerer korrekt på kontrollene
• ingen unormale lyder eller bevegelser oppstår
• kjørehastighet og funksjoner oppfører seg normalt

Test aldri funksjoner på en måte som strider mot produsentens bruksanvisning.

22. Varsellys, lydsignaler og alarmer

Test relevante varselsystemer.

Dette kan blant annet være:

• horn
• kjørealarm
• helningsalarm
• bevegelsesalarm
• overlastvarsling
• varsellys
• andre modellspesifikke sikkerhetssystemer

Feil på et sikkerhetssystem skal vurderes før maskinen brukes.

23. Helnings- og stabilitetssystemer

Mange moderne lifter har sikkerhetssystemer som registrerer helling eller andre forhold som påvirker stabiliteten.

Ikke prøv å manipulere eller omgå slike systemer.

Dersom liften gir varsel, må årsaken identifiseres og arbeidsforholdene vurderes før videre bruk.

Kontroller arbeidsområdet før liften brukes

En perfekt fungerende lift kan fortsatt være farlig dersom arbeidsområdet ikke er egnet.

Arbeidstilsynet trekker blant annet frem fall, klemming, velt, påkjørsel, mekaniske feil og strømgjennomgang som sentrale ulykkesrisikoer ved bruk av personløfter.

24. Underlaget

Kontroller at underlaget er egnet for liften og belastningen den skal påføre bakken.

Se etter:

• hull
• grøfter
• kanter
• kumlokk
• løs masse
• mykt underlag
• is
• ujevnt terreng
• områder som kan gi etter

Støttebein skal ha tilstrekkelig bæreevne og eventuell lastfordeling i samsvar med produsentens krav.

25. Helling

Kontroller at liften brukes innenfor tillatt helling.

Tillatt helling varierer mellom maskiner og skal fremgå av bruksanvisningen.

Ikke stol kun på øyemål.

26. Hindringer og klemfare

Se både opp, rundt og under arbeidsplattformen.

Vurder:

• tak
• bjelker
• rør
• stillas
• konstruksjoner
• andre maskiner
• porter
• traverskraner
• andre objekter

Bomlifter og andre personløftere kan skape alvorlig klemfare mellom plattformen og faste konstruksjoner.

Planlegg bevegelsene før plattformen heves.

27. Trafikk og personer i området

Vurder om andre kjøretøy, maskiner eller personer kan komme inn i liftens arbeidsområde.

Det kan være nødvendig med:

• avsperring
• vakt
• skilting
• trafikkstyring
• koordinering med andre arbeidsoperasjoner

Arbeidstilsynet peker på påkjørsel som en av de vanligste ulykkestypene ved liftarbeid.

28. Kraftlinjer og elektriske installasjoner

Kontroller om det finnes strømførende installasjoner eller kraftlinjer i eller nær arbeidsområdet.

Ta høyde for hele liftens mulige bevegelsesområde – ikke bare stedet der arbeidet skal utføres.

Ved usikkerhet må arbeidet stoppes og sikker avstand avklares før liften brukes.

29. Vind og værforhold

Kontroller produsentens grenseverdier for vind og øvrige værforhold.

Vind påvirker stabiliteten og belastningen på liften.

Store plater, skilt eller andre gjenstander i arbeidsplattformen kan øke vindbelastningen kraftig og skal ikke brukes dersom produsenten ikke har godkjent dette.

Vurder også:

• is
• snø
• regn
• dårlig sikt
• tordenvær
• andre forhold som påvirker sikkerheten

30. Last og kapasitet

Kontroller at personer, verktøy og materialer ikke overskrider liftens tillatte kapasitet.

Tillatt belastning skal fremgå av maskinen.

Husk at kapasiteten gjelder summen av blant annet:

• personer
• verktøy
• materialer
• annet utstyr i plattformen

Ikke bruk liften som kran dersom den ikke er konstruert og godkjent for dette.

Hva gjør du hvis du finner feil på liften?

Dette er kanskje den viktigste delen av hele kontrollen.

Forskrift om utførelse av arbeid § 12-5 sier at arbeidsutstyr straks skal tas ut av bruk dersom det oppdages feil som har betydning for sikkerheten, og at det ikke skal brukes igjen før feilen er rettet.

Eksempler på feil som normalt bør føre til umiddelbar stopp er:

• defekt nødstopp
• defekt nødsenking
• bremsesvikt
• feil på styring
• skade på bærende konstruksjon
• vesentlig hydraulikklekkasje
• defekt rekkverk eller port
• feil på kritiske sikkerhetssystemer
• alvorlig skade på hjul eller dekk
• andre forhold som kan påvirke stabilitet eller sikker bruk

Liften bør merkes tydelig som ute av drift slik at en annen operatør ikke bruker den.

Les mer om hvordan virksomheten kan etablere faste kriterier i Når bør utstyr sperres?.

Et digitalt system kan gjøre dette enklere: Dersom operatøren registrerer feil på et kritisk kontrollpunkt, kan utstyret automatisk få rød status og vises som «Utstyret skal ikke brukes» for neste person som skanner QR-koden.

Må daglig kontroll av lift dokumenteres?

Arbeidstilsynet opplyser at arbeidsgiver er ansvarlig for kontroll og vedlikehold av liften, og at kontroll og vedlikehold skal dokumenteres.

Forskrift om utførelse av arbeid § 12-8 krever blant annet at det skal fremgå tydelig hva som er kontrollert og hvem som har utført kontrollen.

For en god og etterprøvbar førbrukskontroll bør dokumentasjonen derfor minst knyttes til:

• riktig lift eller serienummer
• dato og tidspunkt
• personen som gjennomførte kontrollen
• kontrollpunktene som ble gjennomgått
• resultat
• eventuelle avvik
• bilder der dette er relevant
• hva som ble gjort med avviket
• tidspunkt for eventuell frigivelse av sperret utstyr

Les den fullstendige guiden vår om hvordan dokumentere kontroll av arbeidsutstyr.

Digital sjekkliste for lift med QR-kode

Papirskjema fungerer så lenge arket faktisk finnes, blir fylt ut og noen senere følger opp det som står på det.

Problemet oppstår når bedriften har mange lifter, flere lokasjoner, skiftarbeid, utleie eller mange forskjellige operatører.

Med Utstyrsjekk får hver personløfter en egen QR-kode.

Operatøren kan da:

1. skanne koden med mobilkameraet
2. se om liften er klar til bruk
3. åpne dagens kontroll direkte på mobilen
4. gjennomføre sjekklisten punkt for punkt
5. registrere avvik og bilder
6. sende kontrollen inn uten egen ansattkonto

Dersom et kontrollpunkt er definert som kritisk, kan liften automatisk markeres som sperret.

Bruksanvisning, rapport fra sakkyndig kontroll og annen dokumentasjon kan samtidig ligge på samme QR-side.

Se hvordan Utstyrsjekk fungerer fra QR-kode til dokumentert kontroll, eller test systemet i demoen.

Daglig kontroll og sakkyndig kontroll er ikke det samme

Det er viktig å skille mellom de to.

En årlig kontroll betyr derfor ikke at operatøren kan hoppe over kontrollen før bruk.

Og motsatt: hundre gjennomførte førbrukskontroller erstatter ikke sakkyndig kontroll.

Hvor ofte skal lift ha sakkyndig kontroll?

Personløftere skal som hovedregel ha sakkyndig kontroll hver 12. måned.

Forskrift om utførelse av arbeid § 13-2 angir også flere situasjoner hvor kontroll kan være nødvendig utenom det ordinære intervallet.

Dette gjelder blant annet når arbeidsutstyret:

• ikke har vært i bruk de siste seks månedene og bruk igjen kan medføre fare for liv eller helse
• brukes i et miljø som gjør hyppigere kontroll nødvendig
• har vært utsatt for betydelig overbelastning
• har gjennomgått større reparasjon eller ombygging

Forskriften åpner i bestemte tilfeller for lengre kontrollintervall dersom det kan dokumenteres at dette ikke medfører fare for liv eller helse og sakkyndig vurderer det som fullt forsvarlig.

For den enkelte virksomhet er det derfor viktig å styre etter både regelverket, sakkyndig virksomhets vurdering og produsentens krav.

Hvem kan gjennomføre kontroll før bruk?

Personen som bruker liften må ha nødvendig opplæring i den aktuelle typen og gruppen personløfter.

Arbeidstilsynet sier at alle som bruker lift skal ha praktisk og teoretisk opplæring for den aktuelle gruppen og typen lift som skal brukes.

Opplæringen skal blant annet gjøre brukeren i stand til å forstå sikker bruk, kontroll, begrensninger og relevante nødprosedyrer.

Den daglige kontrollen bør derfor utføres av en operatør som kjenner:

• den aktuelle liften
• produsentens bruksanvisning
• kontrollpunktene
• sikkerhetssystemene
• kriteriene for når liften skal tas ut av bruk

Mer omfattende vedlikehold, reparasjoner og sakkyndig kontroll krever annen kompetanse.

Sakselift og bomlift – er kontrollen forskjellig?

Grunnprinsippene er de samme, men kontrollpunktene må tilpasses maskintypen.

Arbeidstilsynet kategoriserer blant annet sakselift som 3A og bomlift som 3B.

På en sakselift vil kontrollen typisk legge ekstra vekt på:

• saksepakke og innfestinger
• plattformutskyv
• pothole protection eller tilsvarende stabilitetssystem
• understell og dekk
• helningssystem

På en bomlift vil man i større grad kontrollere:

• bomseksjoner
• ledd og innfestinger
• teleskopfunksjoner
• svingmekanisme
• kurvnivellering
• hydrauliske komponenter
• systemer mot klemming dersom maskinen har dette

Derfor bør virksomheten ikke bruke én helt identisk sjekkliste for alle liftmodeller.

Utstyrsjekk for personløfter gjør det mulig å ha forskjellige kontrollrutiner for ulike typer og modeller.

Førbrukskontroll erstatter ikke risikovurdering

Å kontrollere selve maskinen er bare én del av sikker liftbruk.

Arbeidsgiver skal også planlegge og risikovurdere arbeidet.

En lift som er teknisk feilfri kan være uegnet dersom:

• underlaget ikke tåler belastningen
• arbeidsområdet har kraftlinjer
• vinden er for sterk
• det er fare for påkjørsel
• operatøren kan bli klemt
• liften har utilstrekkelig høyde eller rekkevidde
• arbeidsoppgaven krever en annen løsning

Kontroll av liften og vurdering av arbeidsstedet må derfor ses i sammenheng.

Sjekk også nødprosedyren før arbeidet starter

En sikkerhetsrutine bør ikke stoppe ved spørsmålet «fungerer liften?».

Man bør også vite hva som skjer dersom den slutter å fungere mens noen står i høyden.

Arbeidstilsynet anbefaler at arbeidsgiver vurderer behovet for evakueringsplan dersom arbeid med lift kan føre til ulykker, skader eller nødsituasjoner.

Relevante personer bør derfor vite:

• hvordan nødsenking fungerer
• hvor bakkekontrollene er
• hvordan operatøren kan kontaktes
• hvem som skal varsles
• hvordan området sikres
• når servicepersonell eller nødetater skal kontaktes

Arbeidstilsynet fraråder også alenearbeid i lift.

Slik gjør du kontroll av personløfter enklere å følge opp

Utfordringen i mange virksomheter er ikke å lage en sjekkliste. Utfordringen er å vite om den faktisk ble gjennomført.

Med Utstyrsjekk kan hver lift få egne rutiner for eksempelvis:

Før bruk → operatørens kontroll og funksjonstest

Periodisk intern kontroll → mer omfattende intern kontroll etter virksomhetens rutine

Sakkyndig kontroll → årlig kontroll med rapport og frist

Når operatøren skanner QR-koden ser vedkommende status før bruk og eventuelle kontroller som mangler.

Ansvarlig får samtidig historikken samlet per lift og kan se:

• hvem som gjennomførte kontrollen
• når kontrollen ble gjort
• hvilke feil som ble funnet
• bilder av avvik
• hvilke tiltak som er utført
• neste frist for sakkyndig kontroll

Det gjør det vesentlig enklere å dokumentere at rutinene faktisk blir fulgt.

Ofte stilte spørsmål om kontroll av lift

Må lift kontrolleres hver dag?

Arbeidstilsynet anbefaler funksjonstest hver gang liften skal brukes. På lifter som brukes daglig innebærer dette normalt en førbrukskontroll hver arbeidsdag eller ved skiftstart. Følg alltid produsentens bruksanvisning for den aktuelle modellen.

Hva skal kontrolleres på en lift før bruk?

Kontrollen bør blant annet omfatte plattform og rekkverk, dekk og hjul, understell, løftekonstruksjon, hydraulikk, batteri eller motor, betjeningsorganer, styring, bremser, nødstopp, nødsenking, varselsystemer og arbeidsområdet. Den konkrete sjekklisten skal tilpasses produsentens bruksanvisning.

Må kontroll av lift dokumenteres?

Ja. Arbeidstilsynet opplyser at kontroll og vedlikehold av lift skal dokumenteres. Forskrift om utførelse av arbeid § 12-8 sier blant annet at det skal fremgå tydelig hva som er kontrollert og hvem som har utført kontrollen.

Hvor ofte skal lift ha sakkyndig kontroll?

Som hovedregel minst én gang i året. Forskrift om utførelse av arbeid § 13-2 krever normalt kontroll hver 12. måned og angir også situasjoner hvor ny eller hyppigere kontroll kan være nødvendig.

Hvem kan utføre daglig kontroll av lift?

Kontrollen bør utføres av en person som har nødvendig opplæring og kjennskap til den aktuelle liften. Alle som bruker lift skal ha praktisk og teoretisk opplæring for aktuell gruppe og type lift.

Kan en lift brukes dersom det er registrert en feil?

Ikke dersom feilen har betydning for sikkerheten. Forskrift om utførelse av arbeid § 12-5 krever at arbeidsutstyr da straks tas ut av bruk og ikke brukes igjen før feilen er rettet.

Er daglig kontroll det samme som sakkyndig kontroll?

Nei. Førbrukskontrollen skal fange opp feil før den daglige bruken. Sakkyndig kontroll er en separat og grundigere kontroll utført av sakkyndig virksomhet og gjennomføres normalt minst én gang i året.

Må nødsenking testes?

Nødsenking er en viktig sikkerhetsfunksjon og bør inngå i kontrollen i samsvar med produsentens bruksanvisning. Operatører og relevante personer på bakken bør også vite hvordan systemet brukes.

Må man bruke sele i lift?

Dette avhenger av lift, bruksområde og produsentens anvisninger. Arbeidstilsynet sier at dersom liften er utstyrt med forankringspunkt for fallsikring, bør dette brukes, og at bruksanvisningen skal angi hvilket fallsikringsutstyr som skal brukes.

Hva skjer hvis årlig kontroll på liften er utløpt?

Liften bør ikke brukes videre som om kontrollen fortsatt var gyldig. Kontrollstatusen må avklares og nødvendig sakkyndig kontroll gjennomføres. En god utstyrsrutine varsler ansvarlig før kontrollfristen utløper.

Gjør liftkontrollen digital

Med Utstyrsjekk får hver lift en egen QR-kode.

Operatøren skanner koden, ser om liften kan brukes og gjennomfører kontrollen direkte på mobilen. Ingen app eller ansattkonto er nødvendig.

Kontrollhistorikk, avvik, bilder, bruksanvisning og rapporter fra sakkyndig kontroll samles på den enkelte liften. Kritiske feil kan markere utstyret som sperret slik at neste bruker ser det før bruk.

[Se hvordan Utstyrsjekk fungerer](/slik-fungerer-det) [Prøv live demo](/demo) [Prøv Utstyrsjekk gratis i 2 måneder](/registrer)

Kilder og faglig grunnlag

Artikkelen bygger blant annet på:

• Arbeidstilsynet – *Bruk av personløfter (lift)*
• Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 10, 12 og 13
• Forskrift om administrative ordninger
• IPAF – *MEWP Pre-Use Inspection Checklist*
• IPAF – veiledning om inspeksjon og sikker bruk av mobile personløftere

Produsentens bruksanvisning for den aktuelle liften skal alltid brukes som grunnlag for den konkrete førbrukskontrollen.

*Artikkelen er generell informasjon om kontroll av arbeidsutstyr og er ikke juridisk rådgivning.*